Behandling
Den vanligste behandlingen er kirurgisk fjerning. Dersom man under det kirurgiske inngrepet får fjernet hele lymfeknuten, vil pasienten i nesten alle tilfeller bli helt frisk. Risikoen for tilbakefall er kanskje litt større i de formene av sykdommen der det forekommer feber og tegn på betennelse.
Det kan hende at et kirurgisk inngrep ansees som umulig eller for risikabelt, spesielt dersom lymfeknuten befinner seg på et vanskelig tilgjengelig sted. Man kan da vurdere å redusere lymfeknutens størrelse. Det finnes flere behandlingsmuligheter, men med usikre og variable resultater (jf. dokumentet om “behandlinger”):
- Kortikoider
- Rituximab
- Siltuximab eller Tocilizumab
- Cyclofosfamid
- Embolisering, det vil si tilstopping av den blodåren som forsyner lymfeknuten med blod, ved hjelp av en sonde som føres inn i blodåren av en spesialisert radiolog, kan utføres før det kirurgiske inngrepet for å gjøre operasjonen enklere, eller alene dersom det ikke er mulig med kirurgi.
- Strålebehandling er også en mulighet. Resultatene her er gode, men det er viktig å evaluere eventuell risiko på lang sikt avhengig av alder, sted på kroppen og strålefelt.
- Med stabile og symptomfrie tilfeller av sykdommen kan man også vurdere en enkel overvåking, på den betingelse at denne overvåkingen er seriøs.
Etter behandlingen
Som regel er prognosen ypperlig, og uten påvirkning av levetiden.